Automatiker eller elektrofagarbeider?
Automatiker og elektrofagarbeider er to yrker i samme yrkesfamilie, og mange står mellom dem. Her er de side om side: hva de betales, hvilken utdanning som kreves, hva du gjør i jobben, hva arbeidsgiverne ber om i annonsene og hvor mange stillinger som er ledige nå. Lønnstallene er medianer fra SSB for heltidsansatte, landstallet er fra NAV, og kravene er talt opp i ekte stillingsannonser.
Automatiker og elektrofagarbeider side om side
| Automatiker | Elektrofagarbeider | |
|---|---|---|
| Medianlønn i måneden | 59 950 kr | 54 800 kr |
| Årslønn, omtrent | 719 000 kr | 658 000 kr |
| Timelønn, omtrent | 369 kr | 337 kr |
| Halvparten tjener | 48 830–74 920 kr | 48 250–61 300 kr |
| Mot alle yrker | +3 % | −5 % |
| Jobber i Norge | 5 861 | 31 455 |
| Utdanning | Fagbrev (2 år skole, 2 år lærling) | Fagbrev (2 år skole, 2 år lærling) |
| Ledige hos Kollegia | 0 | 0 |
| Ledige i hele Norge | 23 | 1 |
| Flest stillinger i | Vestland | Vestland |
Hvem passer hva for?
- Vil du tjene mest, peker tallene mot automatiker: medianlønnen er 5 150 kroner høyere i måneden, 9 prosent over elektrofagarbeider.
- Begge yrkene har samme utdanningsløp: fagbrev (2 år skole, 2 år lærling). Valget handler derfor mer om fag og arbeidsoppgaver enn om hvor lenge du må gå på skole.
- Vil du ha flest stillinger å velge mellom, er det 23 ledige stillinger som automatiker i Norge nå, mot 1 som elektrofagarbeider (NAV).
- Automatiker passer for deg som liker å skru, mekke og bruke verktøy, er nøyaktig og systematisk og kan jobbe både alene og sammen med andre.
- Elektrofagarbeider passer for deg som liker teknikk og praktisk arbeid, er nøyaktig og følger regler og vil ha et fag med mange veier videre.
Lønn: hva tjener en automatiker og en elektrofagarbeider?
Automatiker tjener mest av de to: 5 150 kroner mer i måneden på medianen, eller rundt 61 800 kroner i året. Lønnen i en enkelt stilling avhenger av erfaring, tariff og sted, så medianen er et utgangspunkt og ikke et tilbud.
Lønn som automatiker
En automatiker tjener 59 950 kroner i måneden før skatt, som er medianen for heltidsansatte ifølge SSB for 2025. Det tilsvarer rundt 719 000 kroner i året og 369 kroner i timen ved 37,5 timers uke. Halvparten tjener mellom 48 830 og 74 920 kroner i måneden. Det er 3 prosent over medianen for alle yrker. Rundt 5 861 personer jobber i yrket i Norge.
Lønn som elektrofagarbeider
En elektrofagarbeider tjener 54 800 kroner i måneden før skatt, som er medianen for heltidsansatte ifølge SSB for 2025. Det tilsvarer rundt 658 000 kroner i året og 337 kroner i timen ved 37,5 timers uke. Halvparten tjener mellom 48 250 og 61 300 kroner i måneden. Det er 5 prosent under medianen for alle yrker. Rundt 31 455 personer jobber i yrket i Norge.
Utdanning: slik blir du automatiker eller elektrofagarbeider
Slik blir du automatiker
Et yrkesfaglig løp i videregående: vanligvis to år i skole og to år som lærling i bedrift. Trinnene er Vg1 → Vg2 → Læretid → Fagbrev i automatiseringsfaget. Etterpå kan du bygge videre med fagskole.
Yrket er lovregulert, og du må ha fagbrev i automatiseringsfaget. Veien går gjennom yrkesfag på videregående og læretid, og senere kan du ta teknisk fagskole i automatisering.
Slik blir du elektrofagarbeider
Et yrkesfaglig løp i videregående: vanligvis to år i skole og to år som lærling i bedrift. Trinnene er Vg1 → Vg2 → Læretid → Fagbrev i elektroreparatørfaget.
Du begynner med elektrofag på videregående. Etter første år velger du retning, og så tar du læretid og fagprøve i faget du har valgt.
Arbeidsoppgaver: hva gjør de?
Hva gjør en automatiker?
En automatiker monterer, setter i drift og reparerer styresystemene som får maskiner og prosessanlegg til å gå av seg selv. Yrket krever fagbrev.
Typiske arbeidsoppgaver:
- Montere og starte opp automatiske anlegg
- Gi service og vedlikeholde anleggene
- Finne feil, reparere og forbedre
- Bygge og vedlikeholde lavspenningsanlegg
Hvor de jobber: Du kan jobbe i nesten all industri: prosess, olje og gass, mekanisk, kjemisk og næringsmiddel, og i nyere bransjer som gjenvinning og batterifabrikker. Andre jobber i firmaer som bygger og vedlikeholder automatiske anlegg i boliger, næringsbygg, landbruk, kommunale anlegg og helsesektoren.
Passer for deg som:
- liker å skru, mekke og bruke verktøy
- er nøyaktig og systematisk
- kan jobbe både alene og sammen med andre
Hva gjør en elektrofagarbeider?
Elektrofagarbeider er en samlebetegnelse for fagarbeidere med fagbrev i elektrofag. Du kan være elektriker, automatiker, heismontør, energimontør eller ha en av mange andre retninger.
Typiske arbeidsoppgaver:
- elektriker og maritim elektriker
- automatiker og produksjonselektroniker
- energimontør og energioperatør
- heismontør og tavlemontør
- kulde- og varmepumpemontør
- signalmontør og togelektriker
Hvor de jobber: Arbeidsplassen følger retningen. Det kan være elektroinstallatører, industribedrifter, kraftselskaper, heisfirmaer, jernbanen, rederier eller flyverksteder. Lønnen ligger litt under snittet for alle yrker.
Passer for deg som:
- liker teknikk og praktisk arbeid
- er nøyaktig og følger regler
- vil ha et fag med mange veier videre
Hva krever arbeidsgiverne?
Krav i annonsene for automatiker
Vi har ingen åpne annonser for automatiker akkurat nå å telle kravene i. Utdanningsveien over viser hva som kreves formelt.
Krav i annonsene for elektrofagarbeider
Vi har ingen åpne annonser for elektrofagarbeider akkurat nå å telle kravene i. Utdanningsveien over viser hva som kreves formelt.
Ledige stillinger og hvor de er
Ledige stillinger som automatiker
Kollegia har ingen åpne stillinger som automatiker akkurat nå. I hele Norge er det 23 ledige stillinger ifølge NAV, flest i Vestland (12), Nordland (5) og Oslo (2).
Se ledige stillinger som automatiker · Alt om yrket automatiker
Ledige stillinger som elektrofagarbeider
Kollegia har ingen åpne stillinger som elektrofagarbeider akkurat nå. I hele Norge er det 1 ledig stilling ifølge NAV, flest i Vestland (1).
Se ledige stillinger som elektrofagarbeider · Alt om yrket elektrofagarbeider
Spørsmål og svar
Hvem tjener mest, automatiker eller elektrofagarbeider?
En automatiker tjener mest, med en medianlønn på 59 950 kroner i måneden mot 54 800 kroner for en elektrofagarbeider (SSB 2025). Det er 5 150 kroner mer i måneden, eller rundt 369 kroner mot 337 kroner i timen.
Hvilken utdanning trenger en automatiker og en elektrofagarbeider?
Automatiker: Et yrkesfaglig løp i videregående: vanligvis to år i skole og to år som lærling i bedrift. Elektrofagarbeider: Et yrkesfaglig løp i videregående: vanligvis to år i skole og to år som lærling i bedrift.
Er det flest ledige stillinger som automatiker eller elektrofagarbeider?
Det er flest som automatiker: 23 ledige stillinger i Norge nå, mot 1 som elektrofagarbeider, ifølge NAV. Hos Kollegia er tallene 0 og 0.
Hva er forskjellen på en automatiker og en elektrofagarbeider?
En automatiker monterer, setter i drift og reparerer styresystemene som får maskiner og prosessanlegg til å gå av seg selv. Elektrofagarbeider er en samlebetegnelse for fagarbeidere med fagbrev i elektrofag.
Andre sammenligninger
- Automatiker eller elektriker
- Automatiker eller energimontør
- Automatiker eller elektroreparatør
- Elektrofagarbeider eller tavlemontør
- Elektrofagarbeider eller energimontør
- Elektrofagarbeider eller maritim elektriker
Alle sammenligninger · Alle yrker · Ledige stillinger
Kilder: lønn fra SSB, tabell 11418, landstall fra NAV (arbeidsplassen.nav.no), yrkesbeskrivelser fra utdanning.no.