Hematolog eller lege?

Hematolog og lege er to yrker i samme yrkesfamilie, og mange står mellom dem. Her er de side om side: hva de betales, hvilken utdanning som kreves, hva du gjør i jobben, hva arbeidsgiverne ber om i annonsene og hvor mange stillinger som er ledige nå. Lønnstallene er medianer fra SSB for heltidsansatte, landstallet er fra NAV, og kravene er talt opp i ekte stillingsannonser.

Hematolog og lege side om side

HematologLege
Medianlønn i måneden107 940 kr102 520 kr
Årslønn, omtrent1 295 000 kr1 230 000 kr
Timelønn, omtrent664 kr631 kr
Halvparten tjener88 060–129 640 kr79 560–127 030 kr
Mot alle yrker+86 %+77 %
Jobber i Norge15 81421 670
UtdanningMaster (vanligvis 5 år)Master (vanligvis 5 år)
Ledige hos Kollegia05
Ledige i hele Norge0617
Flest stillinger i–Agder

Hvem passer hva for?

Lønn: hva tjener en hematolog og en lege?

Hematolog tjener mest av de to: 5 420 kroner mer i måneden på medianen, eller rundt 65 040 kroner i året. Lønnen i en enkelt stilling avhenger av erfaring, tariff og sted, så medianen er et utgangspunkt og ikke et tilbud.

Lønn som hematolog

En hematolog tjener 107 940 kroner i måneden før skatt, som er medianen for heltidsansatte ifølge SSB for 2025. Det tilsvarer rundt 1 295 000 kroner i året og 664 kroner i timen ved 37,5 timers uke. Halvparten tjener mellom 88 060 og 129 640 kroner i måneden. Det er 86 prosent over medianen for alle yrker. Rundt 15 814 personer jobber i yrket i Norge.

Lønn som lege

En lege tjener 102 520 kroner i måneden før skatt, som er medianen for heltidsansatte ifølge SSB for 2025. Det tilsvarer rundt 1 230 000 kroner i året og 631 kroner i timen ved 37,5 timers uke. Halvparten tjener mellom 79 560 og 127 030 kroner i måneden. Det er 77 prosent over medianen for alle yrker. Rundt 21 670 personer jobber i yrket i Norge.

Utdanning: slik blir du hematolog eller lege

Slik blir du hematolog

Veien går gjennom høyere utdanning, vanligvis på masternivå. Trinnene er Vg1–Vg3 → Master → Godkjenning. Etterpå kan du bygge videre med videreutdanning.

Du tar først medisinstudiet og får autorisasjon som lege. Spesialistutdanningen tar du mens du er ansatt som lege, og den starter med halvannet år som er felles for alle spesialiteter: ett år på sykehus, deretter et halvt år i kommunehelsetjenesten. Resten av løpet går til blodsykdommer, og hele løpet tar rundt åtte år. Mange velger fagfelt alt under studiet, men det er vanlig å bytte underveis.

Slik blir du lege

Veien går gjennom høyere utdanning, vanligvis på masternivå. Trinnene er Vg1–Vg3 → Master → Godkjenning. Etterpå kan du bygge videre med videreutdanning.

Veien inn er medisinstudiet, en profesjonsutdanning på seks år. Du må ha autorisasjon som lege for å jobbe selvstendig, og tittelen er beskyttet. Etter studiet starter du som lege i spesialisering og kan velge en spesialitet. Legespesialist er en egen godkjenning fra Helsedirektoratet.

I de 5 annonsene for lege vi har lest, ber 80 prosent om autorisasjon, 60 prosent om mastergrad og 20 prosent om bachelorgrad.

Arbeidsoppgaver: hva gjør de?

Hva gjør en hematolog?

En hematolog er legespesialist i blodsykdommer. Du utreder og behandler blant annet leukemi, lymfekreft, anemi, blødningsforstyrrelser og blodpropp i venene.

Typiske arbeidsoppgaver:

Hvor de jobber: Hematologer jobber på sykehus, enten på en egen hematologisk seksjon, på indremedisinsk avdeling eller på kreftavdelingen. Noen jobber ved spesiallaboratorier. Lønnen ligger langt over snittet for alle yrker.

Passer for deg som:

Hva gjør en lege?

En lege undersøker, diagnostiserer og behandler pasienter, og har ansvaret for at behandlingen er faglig forsvarlig. Legene fordeler seg på allmennleger og en rekke spesialiteter.

Typiske arbeidsoppgaver:

Hvor de jobber: Leger jobber på sykehus, i fastlegepraksis, på legevakt, på sykehjem og i kommunale helsetjenester. Noen jobber med forskning, i forvaltningen eller for bedrifter som trenger medisinsk kompetanse. Leger i spesialisering jobber på sykehus eller i kommunen mens de tar spesialiteten sin, og tar da vanligvis del i vaktordningen.

Passer for deg som:

Hva krever arbeidsgiverne?

Krav i annonsene for hematolog

Vi har ingen åpne annonser for hematolog akkurat nå å telle kravene i. Utdanningsveien over viser hva som kreves formelt.

Krav i annonsene for lege

Det er for få åpne annonser for lege hos oss til å si hva arbeidsgiverne oftest ber om.

Ledige stillinger og hvor de er

Ledige stillinger som hematolog

Kollegia har ingen åpne stillinger som hematolog akkurat nå. NAV har ingen ledige stillinger registrert i yrket akkurat nå.

Se ledige stillinger som hematolog · Alt om yrket hematolog

Ledige stillinger som lege

Kollegia har 5 ledige stillinger som lege nå. I hele Norge er det 617 ledige stillinger ifølge NAV, flest i Agder (92), Trøndelag (49) og Østfold (44). Stillingene hos oss ligger oftest i Sunnfjord, Elverum, Sandefjord og Fredrikstad.

Se ledige stillinger som lege · Alt om yrket lege

Spørsmål og svar

Hvem tjener mest, hematolog eller lege?

En hematolog tjener mest, med en medianlønn på 107 940 kroner i måneden mot 102 520 kroner for en lege (SSB 2025). Det er 5 420 kroner mer i måneden, eller rundt 664 kroner mot 631 kroner i timen.

Hvilken utdanning trenger en hematolog og en lege?

Hematolog: Veien går gjennom høyere utdanning, vanligvis på masternivå. Lege: Veien går gjennom høyere utdanning, vanligvis på masternivå.

Er det flest ledige stillinger som hematolog eller lege?

Det er flest som lege: 617 ledige stillinger i Norge nå, mot 0 som hematolog, ifølge NAV. Hos Kollegia er tallene 0 og 5.

Hva er forskjellen på en hematolog og en lege?

En hematolog er legespesialist i blodsykdommer. En lege undersøker, diagnostiserer og behandler pasienter, og har ansvaret for at behandlingen er faglig forsvarlig.

Andre sammenligninger

Alle sammenligninger · Alle yrker · Ledige stillinger

Kilder: lønn fra SSB, tabell 11418, landstall fra NAV (arbeidsplassen.nav.no), yrkesbeskrivelser fra utdanning.no.