Nevrosykepleier eller vernepleier?

Nevrosykepleier og vernepleier er to yrker i samme yrkesfamilie, og mange står mellom dem. Her er de side om side: hva de betales, hvilken utdanning som kreves, hva du gjør i jobben, hva arbeidsgiverne ber om i annonsene og hvor mange stillinger som er ledige nå. Lønnstallene er medianer fra SSB for heltidsansatte, landstallet er fra NAV, og kravene er talt opp i ekte stillingsannonser.

Nevrosykepleier og vernepleier side om side

NevrosykepleierVernepleier
Medianlønn i måneden63 420 kr57 060 kr
Årslønn, omtrent761 000 kr685 000 kr
Timelønn, omtrent390 kr351 kr
Halvparten tjener58 130–69 030 kr52 010–61 270 kr
Mot alle yrker+9 %−2 %
Jobber i Norge21 09515 126
UtdanningBachelor (vanligvis 3 år)Bachelor (vanligvis 3 år)
Annonsene krever oftest–bachelor eller høyere (73 %)
Ledige hos Kollegia015
Ledige i hele Norge0329
Flest stillinger i–Vestland

Hvem passer hva for?

Lønn: hva tjener en nevrosykepleier og en vernepleier?

Nevrosykepleier tjener mest av de to: 6 360 kroner mer i måneden på medianen, eller rundt 76 320 kroner i året. Lønnen i en enkelt stilling avhenger av erfaring, tariff og sted, så medianen er et utgangspunkt og ikke et tilbud.

Lønn som nevrosykepleier

En nevrosykepleier tjener 63 420 kroner i måneden før skatt, som er medianen for heltidsansatte ifølge SSB for 2025. Det tilsvarer rundt 761 000 kroner i året og 390 kroner i timen ved 37,5 timers uke. Halvparten tjener mellom 58 130 og 69 030 kroner i måneden. Det er 9 prosent over medianen for alle yrker. Rundt 21 095 personer jobber i yrket i Norge.

Lønn som vernepleier

En vernepleier tjener 57 060 kroner i måneden før skatt, som er medianen for heltidsansatte ifølge SSB for 2025. Det tilsvarer rundt 685 000 kroner i året og 351 kroner i timen ved 37,5 timers uke. Halvparten tjener mellom 52 010 og 61 270 kroner i måneden. Det er 2 prosent under medianen for alle yrker. Rundt 15 126 personer jobber i yrket i Norge.

Utdanning: slik blir du nevrosykepleier eller vernepleier

Slik blir du nevrosykepleier

Veien går gjennom høyere utdanning, vanligvis en bachelorgrad. Trinnene er Vg1–Vg3 → Bachelor.

Du tar bachelor i sykepleie, jobber minst ett år som sykepleier og tar så videreutdanning på seksti studiepoeng. Tittelen gir ikke automatisk spesialsykepleierlønn, så tillegg må forhandles på arbeidsplassen.

Slik blir du vernepleier

Veien går gjennom høyere utdanning, vanligvis en bachelorgrad. Trinnene er Vg1–Vg3 → Bachelor. Etterpå kan du bygge videre med videreutdanning.

Veien inn er en treårig bachelor i vernepleie, og deretter autorisasjon fra Helsedirektoratet. Det finnes videreutdanninger blant annet i miljøarbeid og rusomsorg.

I de 15 annonsene for vernepleier vi har lest, ber 73 prosent om bachelorgrad og 27 prosent om autorisasjon.

Arbeidsoppgaver: hva gjør de?

Hva gjør en nevrosykepleier?

En nevrosykepleier er sykepleier med videreutdanning i nevrologi, altså sykdom og skader i hjerne og nerver. Du pleier og følger opp pasienter med for eksempel hjerneslag, epilepsi og MS.

Typiske arbeidsoppgaver:

Hvor de jobber: Mange jobber på medisinske og kirurgiske avdelinger på sykehus. Du kan også jobbe i kommunehelsetjenesten, eller selvstendig, for eksempel på en poliklinikk drevet av sykepleiere.

Passer for deg som:

Hva gjør en vernepleier?

En vernepleier hjelper mennesker med utviklingshemming og andre som trenger bistand, til å mestre hverdagen og ta egne valg. Du jobber med omsorg, opplæring og veiledning.

Typiske arbeidsoppgaver:

Hvor de jobber: De fleste jobber i helse- og sosialsektoren: i kommunale hjemmetjenester, dagtilbud og spesialisthelsetjenesten. Andre jobber i rusomsorg, psykisk helse, eldreomsorg, skole, barnehage eller NAV, og noen i private virksomheter.

Passer for deg som:

Hva krever arbeidsgiverne?

Krav i annonsene for nevrosykepleier

Vi har ingen åpne annonser for nevrosykepleier akkurat nå å telle kravene i. Utdanningsveien over viser hva som kreves formelt.

Krav i annonsene for vernepleier

Det som går mest igjen i de 15 annonsene vi har lest: bachelor eller høyere i 73 prosent, førerkort i 67 prosent, norsk i 60 prosent og autorisasjon i 27 prosent.

Ledige stillinger og hvor de er

Ledige stillinger som nevrosykepleier

Kollegia har ingen åpne stillinger som nevrosykepleier akkurat nå. NAV har ingen ledige stillinger registrert i yrket akkurat nå.

Se ledige stillinger som nevrosykepleier · Alt om yrket nevrosykepleier

Ledige stillinger som vernepleier

Kollegia har 15 ledige stillinger som vernepleier nå. I hele Norge er det 329 ledige stillinger ifølge NAV, flest i Vestland (72), Innlandet (40) og Trøndelag (32). Stillingene hos oss ligger oftest i Trondheim, Oslo, Lillestrøm og Tromsø.

Se ledige stillinger som vernepleier · Alt om yrket vernepleier

Spørsmål og svar

Hvem tjener mest, nevrosykepleier eller vernepleier?

En nevrosykepleier tjener mest, med en medianlønn på 63 420 kroner i måneden mot 57 060 kroner for en vernepleier (SSB 2025). Det er 6 360 kroner mer i måneden, eller rundt 390 kroner mot 351 kroner i timen.

Hvilken utdanning trenger en nevrosykepleier og en vernepleier?

Nevrosykepleier: Veien går gjennom høyere utdanning, vanligvis en bachelorgrad. Vernepleier: Veien går gjennom høyere utdanning, vanligvis en bachelorgrad.

Er det flest ledige stillinger som nevrosykepleier eller vernepleier?

Det er flest som vernepleier: 329 ledige stillinger i Norge nå, mot 0 som nevrosykepleier, ifølge NAV. Hos Kollegia er tallene 0 og 15.

Hva er forskjellen på en nevrosykepleier og en vernepleier?

En nevrosykepleier er sykepleier med videreutdanning i nevrologi, altså sykdom og skader i hjerne og nerver. En vernepleier hjelper mennesker med utviklingshemming og andre som trenger bistand, til å mestre hverdagen og ta egne valg.

Andre sammenligninger

Alle sammenligninger · Alle yrker · Ledige stillinger

Kilder: lønn fra SSB, tabell 11418, landstall fra NAV (arbeidsplassen.nav.no), yrkesbeskrivelser fra utdanning.no.