Optroniker: lønn, utdanning og ledige stillinger
En retning innen presisjonsinstrumentmaker.
Kort svar: En optroniker tjener 56 110 kr i måneden før skatt (median for heltidsansatte, SSB 2025). Det tilsvarer rundt 673 000 kroner i året og 345 kroner i timen. Halvparten tjener mellom 48 330 og 79 420 kr.
Yrket kalles også optronikere.
En optroniker bygger, reparerer og kalibrerer utstyr som kombinerer optikk, elektronikk og mekanikk. Det kan være nattkikkerter, sikter, kameraer, lasere og måleinstrumenter.
Hva gjør en optroniker?
Faget handler om hvordan lys går gjennom linser og andre optiske deler, og hvordan elektronikk fanger opp og behandler det. Du setter sammen komponenter til ferdige apparater og sørger for at de måler og viser riktig.
- Bygge og montere instrumenter
- Finne feil og reparere
- Kalibrere og kontrollere komponenter
- Vedlikeholde sensorer, kameraer og laserutstyr
- Lagre og bearbeide data fra instrumentene
Oppdatert . Tallene fra annonsene regnes ut på nytt hver dag.
Hva tjener en optroniker?
Medianlønnen er 56 110 kr i måneden for heltidsansatte, ifølge SSB for 2025. Halvparten tjener mellom 48 330 og 79 420 kroner. Medianen for alle yrker i Norge er 57 970 kroner.
Det er 3 prosent under medianen for alle yrker. Regnet om til timelønn for en heltidsstilling på 37,5 timer i uken er medianen omtrent 345 kroner i timen, og den midterste halvparten ligger mellom 297 og 489 kroner. Tallene er før skatt og uten overtid, tillegg eller feriepenger. Regn ut hva det blir etter skatt med skattekalkulatoren.
SSB skiller ikke optroniker fra presisjonsinstrumentmaker, urmaker, finmekaniker og storurmaker, så lønnstallene og antallet ansatte gjelder hele gruppen «presisjonsinstrumentmakere og -reparatører».
Rundt 480 personer er sysselsatt i yrkesgruppen i Norge.
Lønnsutvikling for optroniker 2015–2025
Medianlønnen for en optroniker har gått fra 35 880 kroner i måneden i 2015 til 56 110 kroner i 2025, en økning på 56,4 prosent. Det er mer enn for alle yrker samlet, som økte 43,9 prosent. Gjennomsnittet i 2025 var 61 980 kroner.
480 heltidsansatte jobbet som optroniker i 2025, og 87 prosent av arbeidsforholdene i yrket er heltid.
| År | Median | Gjennomsnitt | Alle yrker (median) |
|---|---|---|---|
| 2015 | 35 880 kr | 36 700 kr | 40 280 kr |
| 2016 | 37 690 kr | 38 640 kr | 40 920 kr |
| 2017 | 39 680 kr | 41 810 kr | 41 820 kr |
| 2018 | 40 350 kr | 42 360 kr | 43 020 kr |
| 2019 | 41 590 kr | 45 010 kr | 44 650 kr |
| 2020 | 42 450 kr | 46 340 kr | 45 610 kr |
| 2021 | 44 890 kr | 48 650 kr | 47 580 kr |
| 2022 | 47 380 kr | 51 090 kr | 49 540 kr |
| 2023 | 50 330 kr | 56 320 kr | 52 580 kr |
| 2024 | 54 210 kr | 58 850 kr | 55 410 kr |
| 2025 | 56 110 kr | 61 980 kr | 57 970 kr |
Privat og offentlig sektor
Nesten alle heltidsansatte i yrket jobber i privat sektor. SSB publiserer ikke tall for kommunene og staten, fordi for få i yrket jobber der. Medianlønn per måned i 2025:
- Privat sektor (inkludert offentlig eide foretak): 57 240 kroner
Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 11418 Yrkesfordelt månedslønn, yrke 7311 Presisjonsinstrumentmakere og -reparatører, 2015–2025. Median og gjennomsnitt for heltidsansatte, med faste tillegg og uten overtid. Tall SSB ikke publiserer fordi for få er med, er utelatt. Lisens: NLOD.
Hva krever arbeidsgivere av en optroniker?
Ingen åpne annonser for dette yrket akkurat nå. Se utdanningsveien under for hva som kreves formelt.
Hvordan blir du optroniker?
Et yrkesfaglig løp i videregående: vanligvis to år i skole og to år som lærling i bedrift.
- Vg1: Yrkesfaglig utdanningsprogram. Første år i videregående skole, på utdanningsprogrammet som fører til faget.
- Vg2: Programområde for faget. Andre år i skole, der du snevrer inn mot faget du skal ta fagbrev i.
- Læretid: Lærling i bedrift. Vanligvis to år i en godkjent lærebedrift. Som lærling er du ansatt og får lønn mens du lærer.
- Fagprøve: Fagbrev i optronikerfaget. Fagprøven avslutter læretiden. Består du, har du fagbrev og er faglært.
Praksiskandidat: Er du voksen og har jobbet i faget en stund? Med allsidig praksis, vanligvis minst fem år, kan du gå opp til fagprøven som praksiskandidat uten å ta skole og læretid.
Optroniker er et yrkesfag i videregående opplæring som ender med fagbrev i optronikerfaget på Vg3. Lønnen ligger litt under snittet for alle yrker.
Aktuelle utdanninger: Optronikerfaget, Vg3.
Fag, skoler og lærebedrifter på vilbli.no · Yrket på utdanning.no
Hvor jobber en optroniker?
Forsvaret, politiet og sikkerhetsbransjen bruker mye slikt utstyr og ansetter optronikere. Bygg og anlegg trenger folk som kan måleinstrumenter. Noen har eget verksted, andre jobber i forskningsmiljøer.
Passer for deg som
jobber nøyaktig og selvstendig har god finmotorikk og godt syn bryr deg om kvalitet liker praktisk arbeid med teknikk kan forklare deg tydelig når du har kundekontakt
Hvor mange stillinger som optroniker er ledige?
Akkurat nå er det ingen utlyste stillinger som optroniker i Norge. Tallet kommer fra NAV og regnes ut på nytt hver natt.
Ledige stillinger
0 ledige stillinger som optroniker er utlyst på Kollegia nå.
Beslektede yrker
Yrker i samme fagfelt som optroniker, med medianlønn per måned fra SSB.
- Finmekaniker (samme yrkesgruppe) — 56 110 kr
- Storurmaker (samme yrkesgruppe) — 56 110 kr
- Urmaker (samme yrkesgruppe) — 56 110 kr
- Bunadtilvirker (samme yrkesgruppe) — 42 370 kr
- Duojár (samme yrkesgruppe) — 42 370 kr
- Forgyller (samme yrkesgruppe) — 48 790 kr
- Glassblåser (samme yrkesgruppe)
- Keramiker (samme yrkesgruppe)
- Kunsthåndverker (samme yrkesgruppe) — 45 750 kr
- Pianostemmer (samme yrkesgruppe)
Kilder
Yrkesbeskrivelsen er skrevet av Kollegia, blant annet på grunnlag av Optroniker på utdanning.no. Lønn: SSB, tabell 11418 (2025). Krav, arbeidsgivere og sitater: Kollegias gjennomgang av åpne stillingsannonser, oppdatert 9. august 2026. Opplysninger fra utdanning.no og tall fra SSB er brukt under Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0.