Professor: lønn, utdanning og ledige stillinger
En retning innen høyskolelektor.
Kort svar: En professor tjener 64 100 kr i måneden før skatt (median for heltidsansatte, SSB 2025). Det tilsvarer rundt 769 000 kroner i året og 394 kroner i timen. Halvparten tjener mellom 51 020 og 76 470 kr.
Yrket kalles også professorer.
En professor forsker, underviser og veileder studenter på universiteter og høgskoler, og er ekspert på faget sitt.
Hva gjør en professor?
Professor er den høyeste vitenskapelige stillingen ved norske universiteter og høgskoler, og tittelen er beskyttet. Dosent er på samme nivå, men legger større vekt på å undervise og utvikle enn på å forske.
- forske
- publisere og formidle resultater
- undervise og veilede studenter
- vurdere og redigere andre forskeres arbeid
- samarbeide med myndigheter, organisasjoner og næringsliv
Hvordan arbeidet fordeler seg, avhenger av fagfelt, arbeidssted og egne ønsker. En professor II har en bistilling ved siden av hovedjobben, for eksempel på et sykehus. Pensjonerte professorer kalles professor emeritus eller emerita og fortsetter ofte å jobbe så mye de vil.
Oppdatert . Tallene fra annonsene regnes ut på nytt hver dag.
Hva tjener en professor?
Medianlønnen er 64 100 kr i måneden for heltidsansatte, ifølge SSB for 2025. Halvparten tjener mellom 51 020 og 76 470 kroner. Medianen for alle yrker i Norge er 57 970 kroner.
Det er 11 prosent over medianen for alle yrker. Regnet om til timelønn for en heltidsstilling på 37,5 timer i uken er medianen omtrent 394 kroner i timen, og den midterste halvparten ligger mellom 314 og 471 kroner. Tallene er før skatt og uten overtid, tillegg eller feriepenger. Regn ut hva det blir etter skatt med skattekalkulatoren.
SSB skiller ikke professor fra høyskolelektor, stipendiat og førsteamanuensis, så lønnstallene og antallet ansatte gjelder hele gruppen «universitets- og høyskolelektorer/-lærere».
Rundt 23 551 personer er sysselsatt i yrkesgruppen i Norge.
Lønnsutvikling for professor 2015–2025
Medianlønnen for en professor har gått fra 46 700 kroner i måneden i 2015 til 64 100 kroner i 2025, en økning på 37,3 prosent. Det er mindre enn for alle yrker samlet, som økte 43,9 prosent. Gjennomsnittet i 2025 var 65 660 kroner.
23 551 heltidsansatte jobbet som professor i 2025, og 61 prosent av arbeidsforholdene i yrket er heltid.
| År | Median | Gjennomsnitt | Alle yrker (median) |
|---|---|---|---|
| 2015 | 46 700 kr | 47 890 kr | 40 280 kr |
| 2016 | 47 230 kr | 48 660 kr | 40 920 kr |
| 2017 | 47 770 kr | 49 700 kr | 41 820 kr |
| 2018 | 49 110 kr | 50 880 kr | 43 020 kr |
| 2019 | 50 430 kr | 52 660 kr | 44 650 kr |
| 2020 | 51 290 kr | 53 530 kr | 45 610 kr |
| 2021 | 52 240 kr | 54 890 kr | 47 580 kr |
| 2022 | 54 300 kr | 56 900 kr | 49 540 kr |
| 2023 | 57 770 kr | 60 010 kr | 52 580 kr |
| 2024 | 60 230 kr | 62 240 kr | 55 410 kr |
| 2025 | 64 100 kr | 65 660 kr | 57 970 kr |
Kvinner og menn
En kvinnelig professor har en medianlønn på 62 470 kroner i måneden, en mann 66 220 kroner (2025). Kvinner tjener dermed 94 kroner for hver 100 kroner menn tjener, 3 750 kroner mindre i måneden. 52 prosent av dem som jobber som professor, er kvinner. Forskjellen betyr ikke nødvendigvis ulik lønn for samme jobb; den kommer også av alder, ansiennitet, arbeidsgiver og stilling innenfor yrket.
Privat og offentlig sektor
Lønnen er høyest i privat sektor, der medianen er 6 570 kroner høyere enn i kommunene. Medianlønn per måned i 2025:
- Privat sektor (inkludert offentlig eide foretak): 66 250 kroner — 9 prosent av de heltidsansatte
- Kommunene (kommuner og fylkeskommuner): 59 680 kroner — 1 prosent av de heltidsansatte
- Staten (inkludert helseforetakene): 63 930 kroner — 91 prosent av de heltidsansatte
Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 11418 Yrkesfordelt månedslønn, yrke 2310 Universitets- og høyskolelektorer/-lærere, 2015–2025. Median og gjennomsnitt for heltidsansatte, med faste tillegg og uten overtid. Tall SSB ikke publiserer fordi for få er med, er utelatt. Lisens: NLOD.
Hva krever arbeidsgivere av en professor?
Ingen åpne annonser for dette yrket akkurat nå. Se utdanningsveien under for hva som kreves formelt.
Hvordan blir du professor?
Veien går gjennom høyere utdanning, vanligvis en bachelorgrad.
- Vg1–Vg3: Studiekompetanse. Generell studiekompetanse fra videregående skole. Noen studier krever i tillegg bestemte fag eller karakterer.
- Bachelor: Bachelorgrad. Vanligvis tre år ved universitet eller høgskole.
- Videre: Videreutdanning. Mange tar videreutdanning eller spesialisering etter noen år i yrket. (Valgfritt.)
Doktorgrad er ikke et formelt krav, men i praksis har alle professorer det. Vanligvis kreves vitenskapelig produksjon tilsvarende tre doktorgrader. Veien til stillingen går enten via opprykk fra førsteamanuensis eller gjennom en utlyst professorstilling.
Aktuelle utdanninger: Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, andre; Medisin; Humanistiske og estetiske fag, andre; Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag, andre; Andre servicefag, andre, uoppgitt utdanningsgruppe; Andre servicefag, andre.
Yrket på utdanning.no · Studier og opptak på utdanning.no
Hvor jobber en professor?
Arbeidsgiveren er en høgskole eller et universitet, her i landet eller i utlandet. Noen har i tillegg en bistilling ved en annen institusjon. Lønnen ligger over snittet for alle yrker.
Passer for deg som
er nysgjerrig og liker å gå i dybden tenker analytisk og strukturert liker å formidle det du vet
Hvor mange stillinger som professor er ledige?
Akkurat nå er det 17 ledige stillinger som professor i Norge, fordelt på 15 annonser.
- Oslo: 4 stillinger
- Trøndelag: 4 stillinger
- Nordland: 3 stillinger
- Vestland: 2 stillinger
- Innlandet: 2 stillinger
- Møre og Romsdal: 1 stilling
- Troms: 1 stilling
Ledige stillinger
0 ledige stillinger som professor er utlyst på Kollegia nå.
Beslektede yrker
Yrker i samme fagfelt som professor, med medianlønn per måned fra SSB.
- Førsteamanuensis (samme yrkesgruppe) — 64 100 kr
- Stipendiat (samme yrkesgruppe) — 64 100 kr
- Lektorer mv. (pedagogikk) — 62 140 kr
- Adjunkt (pedagogikk) — 59 010 kr
- Audiopedagog (pedagogikk) — 56 920 kr
- Barnehagelærer (pedagogikk) — 53 600 kr
- Grunnskolelærer (pedagogikk) — 59 010 kr
- Instrumentalpedagog (pedagogikk) — 58 160 kr
- Pedagogisk leder (pedagogikk) — 53 600 kr
- Sangpedagog (pedagogikk) — 58 160 kr
Kilder
Yrkesbeskrivelsen er skrevet av Kollegia, blant annet på grunnlag av Professor på utdanning.no. Lønn: SSB, tabell 11418 (2025). Krav, arbeidsgivere og sitater: Kollegias gjennomgang av åpne stillingsannonser, oppdatert 9. august 2026. Ledige i Norge: NAV (arbeidsplassen.nav.no), telt 4. oktober 2026. Opplysninger fra utdanning.no og tall fra SSB er brukt under Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0.