Elektroreparatør: lønn, utdanning og ledige stillinger

Kort svar: En elektroreparatør tjener 54 800 kr i måneden før skatt (median for heltidsansatte, SSB 2025). Det tilsvarer rundt 658 000 kroner i året og 337 kroner i timen. Halvparten tjener mellom 48 250 og 61 300 kr.

Yrket kalles også elektroreparatører.

En elektroreparatør finner feil på og reparerer elektriske apparater som komfyrer, kjøleskap, vaskemaskiner og mikrobølgeovner. Du jobber også med utstyr på storkjøkken.

Hva gjør en elektroreparatør?

Når et apparat slutter å virke, er det du som finner ut hvorfor og setter det i stand igjen. Det kan være husholdningsapparater, men også større utstyr på restaurantkjøkken. Noen apparater går på gass, andre på strøm.

Noen dager står du på verkstedet, andre dager reiser du ut til kundene.

Oppdatert . Tallene fra annonsene regnes ut på nytt hver dag.

Hva tjener en elektroreparatør?

Medianlønnen er 54 800 kr i måneden for heltidsansatte, ifølge SSB for 2025. Halvparten tjener mellom 48 250 og 61 300 kroner. Medianen for alle yrker i Norge er 57 970 kroner.

Det er 5 prosent under medianen for alle yrker. Regnet om til timelønn for en heltidsstilling på 37,5 timer i uken er medianen omtrent 337 kroner i timen, og den midterste halvparten ligger mellom 297 og 377 kroner. Tallene er før skatt og uten overtid, tillegg eller feriepenger. Regn ut hva det blir etter skatt med skattekalkulatoren.

SSB skiller ikke elektroreparatør fra elektriker og elektrofagarbeider, så lønnstallene og antallet ansatte gjelder hele gruppen «elektrikere».

Rundt 31 455 personer er sysselsatt i yrkesgruppen i Norge.

Lønnsutvikling for elektroreparatør 2015–2025

Medianlønnen for en elektroreparatør har gått fra 39 030 kroner i måneden i 2015 til 54 800 kroner i 2025, en økning på 40,4 prosent. Det er mindre enn for alle yrker samlet, som økte 43,9 prosent. Gjennomsnittet i 2025 var 54 230 kroner.

31 455 heltidsansatte jobbet som elektroreparatør i 2025, og 90 prosent av arbeidsforholdene i yrket er heltid.

Månedslønn for elektroreparatør, heltidsansatte, 2015–2025
ÅrMedianGjennomsnittAlle yrker (median)
201539 030 kr38 220 kr40 280 kr
201640 070 kr39 290 kr40 920 kr
201740 920 kr40 110 kr41 820 kr
201841 650 kr40 830 kr43 020 kr
201942 940 kr42 300 kr44 650 kr
202043 860 kr43 170 kr45 610 kr
202144 650 kr43 920 kr47 580 kr
202246 900 kr46 190 kr49 540 kr
202349 360 kr48 650 kr52 580 kr
202452 720 kr51 950 kr55 410 kr
202554 800 kr54 230 kr57 970 kr

Kvinner og menn

En kvinnelig elektroreparatør har en medianlønn på 48 740 kroner i måneden, en mann 54 980 kroner (2025). Kvinner tjener dermed 89 kroner for hver 100 kroner menn tjener, 6 240 kroner mindre i måneden. 4 prosent av dem som jobber som elektroreparatør, er kvinner. Forskjellen betyr ikke nødvendigvis ulik lønn for samme jobb; den kommer også av alder, ansiennitet, arbeidsgiver og stilling innenfor yrket.

Privat og offentlig sektor

Lønnen er høyest i staten, der medianen er 5 970 kroner høyere enn i kommunene. Medianlønn per måned i 2025:

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 11418 Yrkesfordelt månedslønn, yrke 7411 Elektrikere, 2015–2025. Median og gjennomsnitt for heltidsansatte, med faste tillegg og uten overtid. Tall SSB ikke publiserer fordi for få er med, er utelatt. Lisens: NLOD.

Hva krever arbeidsgivere av en elektroreparatør?

Ingen åpne annonser for dette yrket akkurat nå. Se utdanningsveien under for hva som kreves formelt.

Hvordan blir du elektroreparatør?

Et yrkesfaglig løp i videregående: vanligvis to år i skole og to år som lærling i bedrift.

  1. Vg1: Yrkesfaglig utdanningsprogram. Første år i videregående skole, på utdanningsprogrammet som fører til faget.
  2. Vg2: Programområde for faget. Andre år i skole, der du snevrer inn mot faget du skal ta fagbrev i.
  3. Læretid: Lærling i bedrift. Vanligvis to år i en godkjent lærebedrift. Som lærling er du ansatt og får lønn mens du lærer.
  4. Fagprøve: Fagbrev i elektroreparatørfaget. Fagprøven avslutter læretiden. Består du, har du fagbrev og er faglært.

Praksiskandidat: Er du voksen og har jobbet i faget en stund? Med allsidig praksis, vanligvis minst fem år, kan du gå opp til fagprøven som praksiskandidat uten å ta skole og læretid.

Veien inn går gjennom elektroreparatørfaget på Vg3 i yrkesfag, med læretid og fagbrev. Lønnen ligger litt under snittet for alle yrker.

Aktuelle utdanninger: Elektroreparatørfaget, Vg3.

Fag, skoler og lærebedrifter på vilbli.no · Yrket på utdanning.no

Hvor jobber en elektroreparatør?

Arbeidsgiveren kan være en registrert elektroinstallatør eller på et større verksted. Noen starter eget firma med verksted. For å jobbe selvstendig krever tilsynsmyndighetene fagbrev.

Passer for deg som

er interessert i teknikk og liker å finne ut hvorfor noe ikke virker jobber systematisk og nøyaktig tar ansvar og trives i en fysisk aktiv jobb er grei å ha med å gjøre for kundene

Hvor mange stillinger som elektroreparatør er ledige?

Akkurat nå er det ingen utlyste stillinger som elektroreparatør i Norge. Tallet kommer fra NAV og regnes ut på nytt hver natt.

Ledige stillinger

0 ledige stillinger som elektroreparatør er utlyst på Kollegia nå.

Beslektede yrker

Yrker i samme fagfelt som elektroreparatør, med medianlønn per måned fra SSB.

Sammenlign med beslektede yrker

Står du mellom to yrker? Sammenligningene setter lønn, utdanning og kravene i annonsene side om side.

Alle yrker

Kilder

Yrkesbeskrivelsen er skrevet av Kollegia, blant annet på grunnlag av Elektroreparatør på utdanning.no. Lønn: SSB, tabell 11418 (2025). Krav, arbeidsgivere og sitater: Kollegias gjennomgang av åpne stillingsannonser, oppdatert 9. august 2026. Opplysninger fra utdanning.no og tall fra SSB er brukt under Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0.