Elektroreparatør lønn 2025: 54 800 kr i måneden
En retning innen elektrofagarbeider.
Hvor mye tjener en elektroreparatør?
En elektroreparatør tjener 54 800 kroner i måneden før skatt. Det er medianen for heltidsansatte (SSB 2025) og tilsvarer rundt 658 000 kroner i året og 337 kroner i timen. Halvparten tjener mellom 48 250 og 61 300 kroner i måneden. Kvinner har en medianlønn på 48 740 kroner, menn 54 980 kroner. Tallene gjelder gruppen «elektrikere».
Yrket kalles også elektroreparatører.
En elektroreparatør finner feil på og reparerer elektriske apparater som komfyrer, kjøleskap, vaskemaskiner og mikrobølgeovner. Du jobber også med utstyr på storkjøkken.
Hva gjør en elektroreparatør?
Når et apparat slutter å virke, er det du som finner ut hvorfor og setter det i stand igjen. Det kan være husholdningsapparater, men også større utstyr på restaurantkjøkken. Noen apparater går på gass, andre på strøm.
- feilsøke og reparere elektriske og gassdrevne apparater
- gjøre service og vedlikehold
- reparere utstyr på storkjøkken
- forklare kunden hva som var galt
Noen dager står du på verkstedet, andre dager reiser du ut til kundene.
Oppdatert . Tallene fra annonsene regnes ut på nytt hver dag.
Lønn som elektroreparatør: spenn og utvikling
Medianlønnen er 54 800 kr i måneden for heltidsansatte, ifølge SSB for 2025. Halvparten tjener mellom 48 250 og 61 300 kroner. Medianen for alle yrker i Norge er 57 970 kroner.
Det er 5 prosent under medianen for alle yrker. Regnet om til timelønn for en heltidsstilling på 37,5 timer i uken er medianen omtrent 337 kroner i timen, og den midterste halvparten ligger mellom 297 og 377 kroner. Tallene er før skatt og uten overtid, tillegg eller feriepenger. Regn ut hva det blir etter skatt med skattekalkulatoren.
SSB skiller ikke elektroreparatør fra elektriker og elektrofagarbeider, så lønnstallene og antallet ansatte gjelder hele gruppen «elektrikere».
Rundt 31 455 personer er sysselsatt i yrkesgruppen i Norge.
Lønnsutvikling for elektroreparatør 2015–2025
Medianlønnen for en elektroreparatør har gått fra 39 030 kroner i måneden i 2015 til 54 800 kroner i 2025, en økning på 40,4 prosent. Det er mindre enn for alle yrker samlet, som økte 43,9 prosent. Gjennomsnittet i 2025 var 54 230 kroner.
31 455 heltidsansatte jobbet som elektroreparatør i 2025, og 90 prosent av arbeidsforholdene i yrket er heltid.
| År | Median | Gjennomsnitt | Alle yrker (median) |
|---|---|---|---|
| 2015 | 39 030 kr | 38 220 kr | 40 280 kr |
| 2016 | 40 070 kr | 39 290 kr | 40 920 kr |
| 2017 | 40 920 kr | 40 110 kr | 41 820 kr |
| 2018 | 41 650 kr | 40 830 kr | 43 020 kr |
| 2019 | 42 940 kr | 42 300 kr | 44 650 kr |
| 2020 | 43 860 kr | 43 170 kr | 45 610 kr |
| 2021 | 44 650 kr | 43 920 kr | 47 580 kr |
| 2022 | 46 900 kr | 46 190 kr | 49 540 kr |
| 2023 | 49 360 kr | 48 650 kr | 52 580 kr |
| 2024 | 52 720 kr | 51 950 kr | 55 410 kr |
| 2025 | 54 800 kr | 54 230 kr | 57 970 kr |
Kvinner og menn
En kvinnelig elektroreparatør har en medianlønn på 48 740 kroner i måneden, en mann 54 980 kroner (2025). Kvinner tjener dermed 89 kroner for hver 100 kroner menn tjener, 6 240 kroner mindre i måneden. 4 prosent av dem som jobber som elektroreparatør, er kvinner. Forskjellen betyr ikke nødvendigvis ulik lønn for samme jobb; den kommer også av alder, ansiennitet, arbeidsgiver og stilling innenfor yrket.
Privat og offentlig sektor
Lønnen er høyest i staten, der medianen er 5 970 kroner høyere enn i kommunene. Medianlønn per måned i 2025:
- Privat sektor (inkludert offentlig eide foretak): 54 860 kroner — 97 prosent av de heltidsansatte
- Kommunene (kommuner og fylkeskommuner): 49 480 kroner — 1 prosent av de heltidsansatte
- Staten (inkludert helseforetakene): 55 450 kroner — 2 prosent av de heltidsansatte
Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 11418 Yrkesfordelt månedslønn, yrke 7411 Elektrikere, 2015–2025. Median og gjennomsnitt for heltidsansatte, med faste tillegg og uten overtid. Tall SSB ikke publiserer fordi for få er med, er utelatt. Lisens: NLOD.
Hva krever arbeidsgivere av en elektroreparatør?
Vi har lest kravene i 2 annonser for elektroreparatør som er åpne nå. Det som går mest igjen, er «Fagbrev Elektriker» (50 %), «Fagbrev Elektroreperatør» (50 %) og «Førerkort B» (50 %).
- Fagbrev Elektriker: 50 % av annonsene (1 av 2)
- Fagbrev Elektroreperatør: 50 % av annonsene (1 av 2)
- Førerkort B: 50 % av annonsene (1 av 2)
- Norsk: 50 % av annonsene (1 av 2)
Hvem ansetter elektroreparatør?
Arbeidsgiverne med flest åpne annonser for elektroreparatør:
- C&V teknikk — 1 annonse
- SR Storkjøkken — 1 annonse
Hvordan blir du elektroreparatør?
Et yrkesfaglig løp i videregående: vanligvis to år i skole og to år som lærling i bedrift.
- Vg1: Yrkesfaglig utdanningsprogram. Første år i videregående skole, på utdanningsprogrammet som fører til faget.
- Vg2: Programområde for faget. Andre år i skole, der du snevrer inn mot faget du skal ta fagbrev i.
- Læretid: Lærling i bedrift. Vanligvis to år i en godkjent lærebedrift. Som lærling er du ansatt og får lønn mens du lærer.
- Fagprøve: Fagbrev i elektroreparatørfaget. Fagprøven avslutter læretiden. Består du, har du fagbrev og er faglært.
Praksiskandidat: Er du voksen og har jobbet i faget en stund? Med allsidig praksis, vanligvis minst fem år, kan du gå opp til fagprøven som praksiskandidat uten å ta skole og læretid.
Veien inn går gjennom elektroreparatørfaget på Vg3 i yrkesfag, med læretid og fagbrev. Lønnen ligger litt under snittet for alle yrker.
Aktuelle utdanninger: Elektroreparatørfaget, Vg3.
Fag, skoler og lærebedrifter på vilbli.no · Yrket på utdanning.no
Hvor jobber en elektroreparatør?
Arbeidsgiveren kan være en registrert elektroinstallatør eller på et større verksted. Noen starter eget firma med verksted. For å jobbe selvstendig krever tilsynsmyndighetene fagbrev.
Passer for deg som
er interessert i teknikk og liker å finne ut hvorfor noe ikke virker jobber systematisk og nøyaktig tar ansvar og trives i en fysisk aktiv jobb er grei å ha med å gjøre for kundene
Hvor mange stillinger som elektroreparatør er ledige?
Akkurat nå er det 2 ledige stillinger som elektroreparatør i Norge, fordelt på 2 annonser. 2 av stillingene på Kollegia kan du søke på direkte med CV-en din, og du får alltid svar.
- Vestland: 1 stilling
- Rogaland: 1 stilling
Ledige stillinger som elektroreparatør
2 ledige stillinger som elektroreparatør er utlyst på Kollegia nå.
- Servicetekniker søkes til spennende og variert jobb! hos C&V teknikk (Camera & Videoteknikk as), Bergen
- Engasjert servicetekniker innen elektro hos SR Storkjøkken As, Stavanger
Ledige stillinger i de største byene
Ledige stillinger i Oslo · Ledige stillinger i Bergen · Ledige stillinger i Trondheim · Ledige stillinger i Stavanger · Ledige stillinger i Kristiansand · Ledige stillinger i Tromsø · Ledige stillinger i Drammen · Ledige stillinger i Fredrikstad · Ledige stillinger i Bærum · Ledige stillinger i Asker · Ledige stillinger i Sandnes · Ledige stillinger i Bodø · Ledige stillinger i Lillestrøm · Ledige stillinger i Sandefjord · Ledige stillinger i Tønsberg · alle steder
Beslektede yrker
Yrker i samme fagfelt som elektroreparatør, med medianlønn per måned fra SSB.
- Elektriker (samme yrkesgruppe) — 54 800 kr
- Energimontør (samme yrkesgruppe) — 58 140 kr
- Heismontør (samme yrkesgruppe) — 59 950 kr
- Automatiker (samme yrkesgruppe) — 59 950 kr
- Maritim elektriker (samme yrkesgruppe) — 59 950 kr
- Signalmontør (samme yrkesgruppe) — 59 950 kr
- Tavlemontør (samme yrkesgruppe) — 59 950 kr
- Togelektriker (samme yrkesgruppe) — 59 950 kr
- Vikler (samme yrkesgruppe) — 59 950 kr
- Serviceelektriker (elektronikk) — 53 810 kr
Sammenlign med beslektede yrker
Står du mellom to yrker? Sammenligningene setter lønn, utdanning og kravene i annonsene side om side.
- Elektroreparatør eller energimontør?
- Elektroreparatør eller heismontør?
- Elektroreparatør eller automatiker?
- Elektroreparatør eller maritim elektriker?
- Elektroreparatør eller signalmontør?
- Elektroreparatør eller tavlemontør?
Vanlige spørsmål om lønn som elektroreparatør
Hvor mye tjener en elektroreparatør i timen?
Rundt 337 kroner i timen før skatt, regnet fra medianlønnen på 54 800 kroner i måneden og en arbeidsuke på 37,5 timer. Den midterste halvparten ligger mellom 297 og 377 kroner i timen. Overtid og feriepenger kommer i tillegg.
Hvor mye tjener en elektroreparatør i året?
Rundt 658 000 kroner i året før skatt, som er medianlønnen på 54 800 kroner i måneden ganger tolv. Halvparten ligger mellom 579 000 og 736 000 kroner i året. Overtid kommer i tillegg.
Hva tjener kvinner og menn som elektroreparatør?
En kvinnelig elektroreparatør har en medianlønn på 48 740 kroner i måneden, en mann 54 980 kroner (SSB 2025). Kvinner tjener dermed 89 kroner for hver 100 kroner menn tjener. Forskjellen betyr ikke nødvendigvis ulik lønn for samme jobb; den kommer også av alder, ansiennitet og arbeidsgiver.
Hvilken utdanning trenger en elektroreparatør?
Et yrkesfaglig løp i videregående: vanligvis to år i skole og to år som lærling i bedrift. Veien inn går gjennom elektroreparatørfaget på Vg3 i yrkesfag, med læretid og fagbrev. Lønnen ligger litt under snittet for alle yrker.
Kilder
Yrkesbeskrivelsen er skrevet av Kollegia, blant annet på grunnlag av Elektroreparatør på utdanning.no. Lønn: SSB, tabell 11418 (2025). Krav, arbeidsgivere og sitater: Kollegias gjennomgang av åpne stillingsannonser, oppdatert 19. november 2026. Ledige i Norge: NAV (arbeidsplassen.nav.no), telt 19. november 2026. Opplysninger fra utdanning.no og tall fra SSB er brukt under Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0.