Togelektriker: lønn, utdanning og ledige stillinger

Kort svar: En togelektriker tjener 59 950 kr i måneden før skatt (median for heltidsansatte, SSB 2025). Det tilsvarer rundt 719 000 kroner i året og 369 kroner i timen. Halvparten tjener mellom 48 830 og 74 920 kr.

Yrket kalles også togelektrikere.

En togelektriker installerer, vedlikeholder og reparerer de elektriske anleggene i tog, trikker og T-banevogner. Du jobber med alt fra bremser og klima til radio, datasystemer og høyspenning.

Hva gjør en togelektriker?

Et moderne tog har mange elektriske og pneumatiske systemer. Du har ansvaret for at de virker, og finner feilen når noe stopper. Arbeidet spenner fra lavspenning og datasystemer til anlegg med svært høy spenning.

• vedlikeholde systemer for fremdrift, bremser og klima
• gjøre service på anlegg som allerede er i drift
• feilsøke og rette feil
• installere nytt elektrisk utstyr

Du samarbeider tett med mekanikere og andre faggrupper på verkstedet.

Oppdatert 9. august 2026. Tallene fra annonsene regnes ut på nytt hver dag.

Hva tjener en togelektriker?

Medianlønnen er 59 950 kr i måneden for heltidsansatte, ifølge SSB for 2025. Halvparten tjener mellom 48 830 og 74 920 kroner. Medianen for alle yrker i Norge er 57 970 kroner.

Det er 3 prosent over medianen for alle yrker. Regnet om til timelønn for en heltidsstilling på 37,5 timer i uken er medianen omtrent 369 kroner i timen, og den midterste halvparten ligger mellom 300 og 461 kroner. Tallene er før skatt og uten overtid, tillegg eller feriepenger. Regn ut hva det blir etter skatt med skattekalkulatoren.

SSB skiller ikke togelektriker fra automatiker, heismontør, maritim elektriker, tavlemontør, signalmontør og vikler, så lønnstallene og antallet ansatte gjelder hele gruppen «automatikere».

Rundt 5 861 personer er sysselsatt i yrkesgruppen i Norge.

Lønnsutvikling for togelektriker 2015–2025

Medianlønnen for en togelektriker har gått fra 42 500 kroner i måneden i 2015 til 59 950 kroner i 2025, en økning på 41,1 prosent. Det er mindre enn for alle yrker samlet, som økte 43,9 prosent. Gjennomsnittet i 2025 var 60 790 kroner.

5 861 heltidsansatte jobbet som togelektriker i 2025, og 90 prosent av arbeidsforholdene i yrket er heltid.

Kvinner og menn

En kvinnelig togelektriker har en medianlønn på 47 850 kroner i måneden, en mann 60 600 kroner (2025). Kvinner tjener dermed 79 kroner for hver 100 kroner menn tjener, 12 750 kroner mindre i måneden. 6 prosent av dem som jobber som togelektriker, er kvinner. Forskjellen betyr ikke nødvendigvis ulik lønn for samme jobb; den kommer også av alder, ansiennitet, arbeidsgiver og stilling innenfor yrket.

Privat og offentlig sektor

Lønnen er høyest i staten, der medianen er 22 340 kroner høyere enn i privat sektor. SSB publiserer ikke tall for kommunene, fordi for få i yrket jobber der. Medianlønn per måned i 2025:

• Privat sektor (inkludert offentlig eide foretak): 59 300 kroner — 97 prosent av de heltidsansatte
• Staten (inkludert helseforetakene): 81 640 kroner — 3 prosent av de heltidsansatte

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 11418 Yrkesfordelt månedslønn, yrke 7412 Automatikere, 2015–2025. Median og gjennomsnitt for heltidsansatte, med faste tillegg og uten overtid. Tall SSB ikke publiserer fordi for få er med, er utelatt. Lisens: NLOD.

Hva krever arbeidsgivere av en togelektriker?

Ingen åpne annonser for dette yrket akkurat nå. Se utdanningsveien under for hva som kreves formelt.

Hvordan blir du togelektriker?

Et yrkesfaglig løp i videregående: vanligvis to år i skole og to år som lærling i bedrift.

1. Vg1: Yrkesfaglig utdanningsprogram. Første år i videregående skole, på utdanningsprogrammet som fører til faget.
2. Vg2: Programområde for faget. Andre år i skole, der du snevrer inn mot faget du skal ta fagbrev i.
3. Læretid: Lærling i bedrift. Vanligvis to år i en godkjent lærebedrift. Som lærling er du ansatt og får lønn mens du lærer.
4. Fagprøve: Fagbrev i togelektrikerfaget. Fagprøven avslutter læretiden. Består du, har du fagbrev og er faglært.

Praksiskandidat: Er du voksen og har jobbet i faget en stund? Med allsidig praksis, vanligvis minst fem år, kan du gå opp til fagprøven som praksiskandidat uten å ta skole og læretid.

Veien inn går gjennom togelektrikerfaget på Vg3 i yrkesfag, med læretid og fagbrev. Lønnen ligger rundt snittet for alle yrker.

Aktuelle utdanninger: Togelektrikerfaget, Vg3.

Fag, skoler og lærebedrifter på vilbli.no · Yrket på utdanning.no

Hvor jobber en togelektriker?

Du kan jobbe i jernbane- og sporveisselskaper eller hos bedrifter som vedlikeholder rullende materiell, som Mantena, Stadler og Sporveien. Arbeidet kan også gjelde arbeidsmaskiner for jernbanen.

Passer for deg som

har teknisk interesse og forstår hvordan systemer henger sammen er nøyaktig og samarbeider godt trives i en fysisk krevende jobb

Hvor mange stillinger som togelektriker er ledige?

Akkurat nå er det ingen utlyste stillinger som togelektriker i Norge. Tallet kommer fra NAV og regnes ut på nytt hver natt.

Ledige stillinger

0 ledige stillinger som togelektriker er utlyst på Kollegia nå.

Beslektede yrker

Yrker i samme fagfelt som togelektriker, med medianlønn per måned fra SSB.

• Signalmontør (samme yrkesgruppe) — 59 950 kr
• Automatiker (samme yrkesgruppe) — 59 950 kr
• Elektriker (samme yrkesgruppe) — 54 800 kr
• Elektrofagarbeider (samme yrkesgruppe) — 54 800 kr
• Elektroreparatør (samme yrkesgruppe) — 54 800 kr
• Energimontør (samme yrkesgruppe) — 58 140 kr
• Heismontør (samme yrkesgruppe) — 59 950 kr
• Maritim elektriker (samme yrkesgruppe) — 59 950 kr
• Tavlemontør (samme yrkesgruppe) — 59 950 kr
• Vikler (samme yrkesgruppe) — 59 950 kr

Sammenlign med beslektede yrker

Står du mellom to yrker? Sammenligningene setter lønn, utdanning og kravene i annonsene side om side.

• Togelektriker eller elektriker?
• Togelektriker eller energimontør?

Alle yrker

Kilder

Yrkesbeskrivelsen er skrevet av Kollegia, blant annet på grunnlag av Togelektriker på utdanning.no. Lønn: SSB, tabell 11418 (2025). Krav, arbeidsgivere og sitater: Kollegias gjennomgang av åpne stillingsannonser, oppdatert 9. august 2026. Opplysninger fra utdanning.no og tall fra SSB er brukt under Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0.