Feriepenger tjenes opp ett år og utbetales det neste. Grunnlaget er all lønn som ble utbetalt i opptjeningsåret — men ikke feriepengene du fikk det året, og ikke godtgjørelse for utgifter som bil, kost og losji. Av det grunnlaget regnes en fast prosentsats.
Satsen i ferieloven er 10,2 prosent fordi loven gir 25 virkedager ferie. De fem ukene folk flest har, står ikke i loven — de kommer fra tariffavtale eller arbeidsavtale, og med dem følger normalt 12 prosent.
Tillegget på 2,3 prosentpoeng gjelder bare den delen av grunnlaget som ligger under seks ganger folketrygdens grunnbeløp, og grunnbeløpet som teller er det som gjaldt 31. desember i opptjeningsåret. Med en lønn på 900 000 kroner og fem ukers ferie blir den effektive satsen 14,0 prosent, ikke 14,3 — fordi de øverste kronene ikke gir tillegg.
Siste vanlige lønningsdag før ferien, etter ferieloven § 11. I praksis gjør de fleste arbeidsgivere det samlet i juni og trekker en månedslønn samtidig, slik at junilønnen er differansen mellom feriepengene og en vanlig måned.
Feriepenger er skattepliktig inntekt. Ved den vanlige utbetalingen året etter opptjeningen trekkes det ikke skatt i utbetalingsmåneden — skattekortet er beregnet slik at trekket er fordelt på de andre månedene. Feriepengene er altså ikke skattefrie; skatten er betalt på forhånd.
Alle opptjente feriepenger skal utbetales siste vanlige lønningsdag før du fratrer (ferieloven § 11 nr. 3). Det gjelder både fjorårets feriepenger, dersom de ikke allerede er utbetalt, og alt du har tjent opp i inneværende år. Du mister ingenting ved å bytte jobb. Feriepenger som er tjent opp og utbetalt i samme år, trekkes det normalt skatt av.
Kalkulatoren er veiledning, ikke juridisk rådgivning. Beregningsreglene kan fravikes ved tariffavtale (ferieloven § 10 nr. 6), og feriepenger av sykepenger og foreldrepenger fra NAV beregnes etter egne regler.
Arbeidsliv: rettigheter, frister og satser · Oppsigelsestid · Ledige stillinger