Forlagsmedarbeider eller Journalist?
To yrker i samme familie, side om side: hva de betales med, hva arbeidsgiverne faktisk krever i annonsene, og hvor mange stillinger som er ledige nå. Lønnstallene er medianer fra SSB for heltidsansatte. Kravene er talt opp i ekte stillingsannonser, ikke hentet fra en undersøkelse.
Forlagsmedarbeider betales best av de to — 2 200 kroner mer i måneden på medianen. Medianen for alle yrker i Norge er 57 970 kroner.
Hva skiller forlagsmedarbeider og journalist?
Forlagsmedarbeider har 0 ledige stillinger på Kollegia nå, journalist har 2. På lønn er forskjellen 2 200 kroner i måneden i favør av forlagsmedarbeider.
Kravene i annonsene ligger nær hverandre for de to yrkene.
Hvilket yrke passer for deg?
Velger du etter lønn, tjener forlagsmedarbeider mest på medianen. Velger du etter jobbmuligheter akkurat nå, er det flest ledige stillinger som journalist. Lønnen i en enkelt stilling avhenger av erfaring, tariff og sted, så medianen er et utgangspunkt og ikke et tilbud.
Forlagsmedarbeider
Medianlønnen er 67 500 kroner i måneden for heltidsansatte, ifølge SSB 2025. Halvparten tjener mellom 59 810 kroner og 80 050 kroner. 946 personer jobber med dette i Norge. 0 stillinger er utlyst på Kollegia nå.
Slik blir du forlagsmedarbeider
Forlagsmedarbeider er ikke en beskyttet tittel og krever dermed ikke noe utdanning. Men det kan allikevel være lurt å studere noe innen språk, kultur eller litteratur. Fagskolen for bokbransjen tilbyr et eget fagskolestudium på dette fagfeltet .
Hvor jobber en forlagsmedarbeider?
Forlagsmedarbeidere jobber i hovedsak i bokforlag. Dette kan være forlag som spesialiserer seg på skjønnlitteratur, sakprosa, eller akademiske bøker.
Journalist
Medianlønnen er 65 300 kroner i måneden for heltidsansatte, ifølge SSB 2025. Halvparten tjener mellom 58 990 kroner og 74 770 kroner. 6 257 personer jobber med dette i Norge. 2 stillinger er utlyst på Kollegia nå.
Stillingene ligger oftest i Sunnfjord, Alta.
Hvor jobber en journalist?
Som journalist kan du jobbe i mediebedrifter som avisredaksjoner, magasiner, ukeblader, radiostasjoner, TV-stasjoner eller nettredaksjoner. En del personer med bakgrunn fra journalistikk går senere over til å jobbe i offentlige og private informasjons- og kommunikasjonsavdelinger.