IKT-servicemedarbeider eller systemtekniker?

IKT-servicemedarbeider og systemtekniker er to yrker i samme yrkesfamilie, og mange står mellom dem. Her er de side om side: hva de betales, hvilken utdanning som kreves, hva du gjør i jobben, hva arbeidsgiverne ber om i annonsene og hvor mange stillinger som er ledige nå. Lønnstallene er medianer fra SSB for heltidsansatte, landstallet er fra NAV, og kravene er talt opp i ekte stillingsannonser.

IKT-servicemedarbeider og systemtekniker side om side

IKT-servicemedarbeiderSystemtekniker
Medianlønn i måneden58 330 kr71 870 kr
Årslønn, omtrent700 000 kr862 000 kr
Timelønn, omtrent359 kr442 kr
Halvparten tjener48 820–72 140 kr58 090–85 750 kr
Mot alle yrker+1 %+24 %
Jobber i Norge4 472753
UtdanningFagbrev (2 år skole, 2 år lærling)Bachelor (vanligvis 3 år)
Ledige hos Kollegia00
Ledige i hele Norge01
Flest stillinger i–Østfold

Hvem passer hva for?

Lønn: hva tjener en ikt-servicemedarbeider og en systemtekniker?

Systemtekniker tjener mest av de to: 13 540 kroner mer i måneden på medianen, eller rundt 162 480 kroner i året. Lønnen i en enkelt stilling avhenger av erfaring, tariff og sted, så medianen er et utgangspunkt og ikke et tilbud.

Lønn som ikt-servicemedarbeider

En ikt-servicemedarbeider tjener 58 330 kroner i måneden før skatt, som er medianen for heltidsansatte ifølge SSB for 2025. Det tilsvarer rundt 700 000 kroner i året og 359 kroner i timen ved 37,5 timers uke. Halvparten tjener mellom 48 820 og 72 140 kroner i måneden. Det er 1 prosent over medianen for alle yrker. Rundt 4 472 personer jobber i yrket i Norge.

Lønn som systemtekniker

En systemtekniker tjener 71 870 kroner i måneden før skatt, som er medianen for heltidsansatte ifølge SSB for 2025. Det tilsvarer rundt 862 000 kroner i året og 442 kroner i timen ved 37,5 timers uke. Halvparten tjener mellom 58 090 og 85 750 kroner i måneden. Det er 24 prosent over medianen for alle yrker. Rundt 753 personer jobber i yrket i Norge.

Utdanning: slik blir du ikt-servicemedarbeider eller systemtekniker

Slik blir du ikt-servicemedarbeider

Et yrkesfaglig løp i videregående: vanligvis to år i skole og to år som lærling i bedrift. Trinnene er Vg1 → Vg2 → Læretid → Fagbrev i iKT-servicefaget.

Det gamle lærefaget IKT-servicefag er erstattet av IT-driftsfaget og IT-utviklerfaget på yrkesfag. I dag går veien inn gjennom ett av disse, med læretid og fagbrev. Lønnen ligger på nivå med snittet for alle yrker.

Slik blir du systemtekniker

Veien går gjennom høyere utdanning, vanligvis en bachelorgrad. Trinnene er Vg1–Vg3 → Bachelor.

Det finnes ingen fast vei inn. Du kan ta utdanning på videregående, IT- og nettverksadministrasjon på fagskole eller en bachelor i drift av nettverk og datasystemer. Lønnen ligger over snittet for alle yrker.

Arbeidsoppgaver: hva gjør de?

Hva gjør en ikt-servicemedarbeider?

En IKT-servicemedarbeider drifter datautstyr, nettverk og programvare på en arbeidsplass og hjelper de ansatte når noe ikke virker. Tittelen er nå erstattet av IT-driftstekniker og IT-utvikler.

Typiske arbeidsoppgaver:

Hvor de jobber: Du kan jobbe i offentlig eller privat sektor, i små eller store bedrifter. I en stor virksomhet er du del av et IT-team. I en liten bedrift kan du være den eneste som tar seg av IT.

Passer for deg som:

Hva gjør en systemtekniker?

En systemtekniker installerer, drifter og sikrer nettverk og IT-systemer, slik at maskiner, servere og skytjenester virker og er trygt koblet til internett.

Typiske arbeidsoppgaver:

Hvor de jobber: Du kan jobbe i store og mellomstore bedrifter, i IT-konsulentselskaper eller i offentlig sektor, for eksempel i helsevesenet, på skoler og universiteter eller i kommunen.

Passer for deg som:

Hva krever arbeidsgiverne?

Krav i annonsene for ikt-servicemedarbeider

Vi har ingen åpne annonser for ikt-servicemedarbeider akkurat nå å telle kravene i. Utdanningsveien over viser hva som kreves formelt.

Krav i annonsene for systemtekniker

Vi har ingen åpne annonser for systemtekniker akkurat nå å telle kravene i. Utdanningsveien over viser hva som kreves formelt.

Ledige stillinger og hvor de er

Ledige stillinger som ikt-servicemedarbeider

Kollegia har ingen åpne stillinger som ikt-servicemedarbeider akkurat nå. NAV har ingen ledige stillinger registrert i yrket akkurat nå.

Se ledige stillinger som ikt-servicemedarbeider · Alt om yrket ikt-servicemedarbeider

Ledige stillinger som systemtekniker

Kollegia har ingen åpne stillinger som systemtekniker akkurat nå. I hele Norge er det 1 ledig stilling ifølge NAV, flest i Østfold (1).

Se ledige stillinger som systemtekniker · Alt om yrket systemtekniker

Spørsmål og svar

Hvem tjener mest, ikt-servicemedarbeider eller systemtekniker?

En systemtekniker tjener mest, med en medianlønn på 71 870 kroner i måneden mot 58 330 kroner for en ikt-servicemedarbeider (SSB 2025). Det er 13 540 kroner mer i måneden, eller rundt 442 kroner mot 359 kroner i timen.

Hvilken utdanning trenger en ikt-servicemedarbeider og en systemtekniker?

IKT-servicemedarbeider: Et yrkesfaglig løp i videregående: vanligvis to år i skole og to år som lærling i bedrift. Systemtekniker: Veien går gjennom høyere utdanning, vanligvis en bachelorgrad.

Er det flest ledige stillinger som ikt-servicemedarbeider eller systemtekniker?

Det er flest som systemtekniker: 1 ledig stilling i Norge nå, mot 0 som ikt-servicemedarbeider, ifølge NAV. Hos Kollegia er tallene 0 og 0.

Hva er forskjellen på en ikt-servicemedarbeider og en systemtekniker?

En IKT-servicemedarbeider drifter datautstyr, nettverk og programvare på en arbeidsplass og hjelper de ansatte når noe ikke virker. En systemtekniker installerer, drifter og sikrer nettverk og IT-systemer, slik at maskiner, servere og skytjenester virker og er trygt koblet til internett.

Andre sammenligninger

Alle sammenligninger · Alle yrker · Ledige stillinger

Kilder: lønn fra SSB, tabell 11418, landstall fra NAV (arbeidsplassen.nav.no), yrkesbeskrivelser fra utdanning.no.